Fordypning om kroppens immunforsvar

19. Finn ut så mye du kan om kyssesyken (mononukleose)
- Kyssesyken er forårsaket av et virus. Dette viruset ble oppdaget i 1964 og fikk da navnet Epstein Barr-viruset. Kyssesyken spres som oftest gjennom spytt, men det kan under noen tilfeller smitte gjennom luft. Sykdommen er mest vanlig bland ungdom eller unge voksne.
I begynnelsen er symptomene at man får vond hals. Legene kan da tror at det er betennelse i mandlene, som skyldes bakterier, og gi antibiotika. Men antibiotika hjelper ikke mot kyssesyken, og det burdes derfor kuttes ut med antibiotika så fort som mulig, hvis det er tilfelle.
Den eneste måten å bli kvitt sykdommen på er å la kroppen bygge opp et forsvar mot viruset. Da burde man ikke være i for mye aktivitet og heller ta det med ro. Hvis man er for mye i aktivitet kan det føre til at milten forstørres.
Kyssesyke er en sykdom man bare kan få en gang i livet, for kroppen blir immun mot den, etter at man har hatt den.
Informasjon hentet fra: doctoronline.no

Kroppens immunforsvar, uke 19-20

1. Hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
- Alle infeksjonssykdommer kommer som regel av bakterier eller virus. De kalles også for mikroorganismer, fordi det ikke går an å se dem uten mikroskop.

2. Forklar disse ordene og finn minst ett eksempel til hvert:
a) Infeksjon
- Infeksjoner er sykdommer som skylles bakterier eller virus.
Eksempel: Lerpa
b) Mikroorganisme
- Det er organismer, som er så små at vi ikke kan se dem uten et mikroskop.
Eksempel: bakterier og virus
c) Pest
- Det er bakterier som smittes over fra gnagere til mennesker. De er svært smittsomme og de finnes tre typer pest: byllepest, lungepest og septilkjemisk pest.
Eksempel: svartedauen
d) Farsott
- Når en sykdom spres så raskt at sunne, friske mennesker dør i løpet av et døgn, kalles det farsott.
Eksempel: Kolera.

3. Bruk oppslagsverk, forklar disse ordene og finn minst ett eksempel til hvert:
a) Kronisk sykdom
- Det er sykdommer som ikke er smittsomme og som man heller ikke kan dø av. Men disse sykdommene kan ikke helbredes, bare lindres.
Eksempel: Diabetes og migrene.
b)Akutt sykdom
- Det er kortvarige sykdommer, som ikke alltid er ventet.
Eksempel: Epilepsi og hjerneslag
c)Pandemi
- Pandemi er når sykdommer rammer mennesker og dyr over et stort område.
Eksempel: Spanskesyken (en dødlig form for influensa)
d) Epidemi
- Epidemi er når sykdommer som spres raskt mellom mennesker, og det får utbrudd.
Eksempel: Skarlagensfeber og meslinger

4. Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblmer når du reiser til varmere land? Foreslå minst tre ting.
- Men kan spise melkeprodukter, for melkesyrebakteriene kan ta knekken på bakterier i fordøyelsessytemet.
- Sørge for at maten man spiser er gjennomstekt.
- Ikke drikke vann av springen, men kjøpe vann på flasker.

5. Hva er toksiner?
- Det er giftige stoffer fra bakterier.

6. Hvordan formerer bakteriene seg?
- Bakterier oppstår av kun en celle, og når denne deler seg, blir det flere bakterier. Dette kan skje hvert 20 minutt.

7. Ta utgangspunkt i en bakterie som deler seg i to hvert 30. minutt. Hvor mange bakterier har det blitt etter
a) 2 timer?
- 2^4 = 16. (men blir det egentlig ikke 15? For hvis man tegner den ene cellens formering, så får jeg 15 ..)
b) Ett døgn?
- 2^48 = 281 474 976 710 656.

8. Gi en kort forklaring på hva som skiller virus fra bakterier.
- bakterier kan formere seg selv fordi de er levende organismer, mens virus trenger hjelp av levende celler. Virus er mye mindre enn bakterier og fordi virus ikke er levende virker ikke antibiotika på dem, men det gjør det på bakterier.

9. Finn minst 5 sykdommer som blir forårsaket av virus.
- influensa, kopper, AIDS, leverkreft og hepatitt (betennelse i leveren)

10. Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det var?
- Huden er kroppens ytre forsvar. Huden består av kjertler som lager bakteriehemmende stoffer. Det er også en masse bakterier på huden som er "snille", som hindrer skadelige bakterier i å formere seg.

11. Hva består kroppens indre forsvar av?
- Immunforsvaret består av:
* Slimhinner, som gjør det vanskelig for bakterier å komme inn i kroppscellene.
* Flimmerhår, som gjør at partiklene (som inneholder bakterier) blir fraktet opp fra luftveiene og til halsen.
* Magesyre, som dreper de flest bakteriene i magen.

12. Hva vil det si å være immun mot en sykdom?
- Det vil si at man ikke vil få sykdommen to ganger i løpet av livet. Men det er en liten sjanse for at man kan få det, men den er så liten at det ikke pleier å skje. Grunnen til at man blir immun mot noen sykdommer er at en type hvite blodceller, også kalt hukommelsesceller, vil kjenne igjen noen virus som allerede har vært i kroppen.

13. Hva er allergi? Hvilke allergier har du hørt om?
- Allergi er når man er overfølsomme mot noen spesielle stoffer, at man ikke tåler dem. Når man er allergisk kan man reagere med at man hovner opp, klør, eller har andre ubehageligheter.
- Allergier jeg har hørt om: gress, bjørk, astma, allergisk mot parfyme, allergisk mot nøtter, kullsyre (i brus), pelsdyr ..

14. Hva er antibiotika?
- Stoffer som dreper bakterier. Den første formen for antibiotika var penicillin. Antibiotika kan ikke ta knekken på virus, men er som sagt svært effektiv mot bakterier.

15. Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?
- Fordi forkjølelse og influensa er forårsaket av virus, noe antibiotika ikke funker på.

16.
a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?
- At antibiotikaen ikke fungerer mot sykdommen, og det er fordi det har oppstått mutasjoner i bakterien.
b) Hva er multiresistente bakterier?
- Det er bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.

17.
a) Hvorfor bør legene være tilbakeholdene med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?
- For at bakteriene ikke skal få overtaket, slik at ikke skal finne måter å forandre seg på(mutasjoner). Hvis de gjør det, blir man motstandsdyktige.
b) Hva mener vi med å forebygge sykdom?
- Forebygging av sykdommer, er at man klarer å beskytte seg mot sykdommer før man får den. Det er derfor man tar vaksiner. Da sprøyter man inn døde bakterier eller virus i blodet. Immunforsvaret reagerer som om det skulle vært en "ekte" sykdom. Så når/hvis man da får sykdommen, så er man immune.

18. Hva er parasitter?
- Parasitter, også kalt snyltere, kan leve i kroppen vår. De kommer fra noen infeksjoner som skyldes encellete dyr. Noen av parasittene kan føre til mage- og tarmproblemer. En type parasitt, som ble funnet i Maridalsvannet høsten 2007, Giardia, kan man få i seg gjennom å drikke vann.

Informasjon er hentet fra:
- Heftet, kroppens immunforsvar - krig mot usynlige inntrengere
- Wikipedia.no
- Google.no

Forsøk: Lys og farger

REFLEKSJONER I KRUMME SPEIL:


- Konkavt speil.
- Samler lysstrålene i et brennpunkt.






- Konvekst speil.
- Sprer lysstrålene i alle retninger



REFLEKSJON I PLANT (FLATT) SPEIL:

- Innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen er den samme.
- (Det syntes ikke så godt på dette bilde, men det er 40 grader i begge vinklene).



LYSBRYTING I LINSER:


- Konkav linse, også kalt spredelinse.
- Sprer lysstrålene i alle retninger.




- Konveks linse, også kalt samlelinse.
- Samler lysstrålene i et brennpunkt.




- Rett glassprisme.
- "Skyver" litt på lysstrålene, men de får samme retning som før, bare det er litt skyvd bortover.


FARGER:


- Her er fargene rød/gult, blå og grønn, og de lyser ut på et hvitt ark. Det som skjer da er at det blir "blandet" sammen, og vi får fargen hvit. Det er fordi hvit består av alle farger.
- I den gule flekken på netthinna er det mange tapper. Disse tappene oppfatter farger. Det finnes tre type tapper. En som reagerer på rød/gul, en annnen som reagerer på blå og den siste som reagerer på grønn. Når alle tappene blir stimulert, får vi fargen hvit.


Bildene er tatt av Anita Conradsen :)

Lekse uke 17 - Øyet, vårt vindu mot verden

5.21
Når vi fokuserer med et fotoapparat, regulerer vi avstanden mellom linsen og filmen. Hvordan skjer forkuseringen i øynene våre?
- Linsen fokuserer lysstrålene slik at bilde blir skarpt. Når vi ser noe langt unna, er linsen ganske flat. Når vi ser noe ved nært hold, brytes lysstrålene mye mer, slik at det blir et skarpt bilde på netthinna. Linsen har nå en mer rundere form.

5.22
Figuren viser hvordan lysstrålene brytes i øynene til Jon.
a) Er Jon nærsynt eller langsynt.
- Jon er nærsynt.
b) Hva slags type linser bør Jon ha i brillene sine?
- Jon bør ha konkave linser i brillene sine.
c) Tegn en figur som viser hvordan lysstrålene brytes i brillene og øynene når Jon har fått riktige briller.
-

Er dette riktig da ??

5.23
a) Hvilke to typer sanseceller finner vi på netthinna?
- Tapper og staver.
b) Hvilken funksjon har de to typene celler?
- Tapper - oppfatter farger.
Staver - oppfatter gråtoner, svart og hvitt.

Lekse uke 15

5.12
a) Optiske fibrer kan brukes til å overføre telefonsamtaler. Hva er fordelen med å bruke optiske fibrer i stedet for de gammeldagse telefonkablene?
- For de optiske fibrerene trenger bare å forsterkes hver 100 km, mens i de gamle telefonkablene må de elektriske signalene forsterkes hver 1,5 km. I optiske fibrer kan signalene gå uhindret over svært store avstander og bli omdannet til lyd igjen i den andre endenen av fibreren. I de gamle telefonkablene blir signalet forstyrret av for eksempel høyspentledninger, og en annen negativ ting er at ledningene er veldig tykke.
b)Les om optiske fibrer på Internett eller i et nytt oppslagsverk. Finn to eksempler på hva slike fibrer blir brukt til i forbindelse med medisinske undersøkelser.
- Det kan være med på å undersøke steder i kroppen, som egentlig er utilgjengelig uten bruk av kirugi.

5.13
En samlelinse (konveks linse) har brennvidden 5cm.
a) Tegn en figur som viser hva vi mener med brennvidden til linsen.
-

b) Samlelinsen kan brukes som forstørrelsesglass. Hvor nær linsen må det vi skal se på, være da?
- For at linsen skal brukes som forstørrelsesglass må avstanden mellom det vi skal se og linsa være mindre enn brennvidden.

c) Hvordan blir bildet hvis vi holder linsen 15cm unna det vi ser på?
- Hvis vi holder linsen 15cm unna det vi ser på vil avstanden bli mer enn 2 brennvidder og da vil gjensatnden bli opp/ned når det vises på en skjerm. Gjenstanden blir å forminsket.

Kilder: Tellus og hjelp fra Christina Billing :D

Lekse uke 14

LYS OG FARGER - ØYET SOM SER

* Hvordan beveger lyset seg *
5.2
Sindre står ute og ser på en blomst. Hva er den beste forklaringen på det som skjer?
A. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten.
B. Sola lyser på blomsten. Noe av lyset sendes videre fra blomsten til Sindres øyne.
C. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten og tilbake til øynene igjen.
D. Sola lyser på blomsten, på Sindre og alt omkring. Det blir lyst, slik at Sindre kan se blomsten.
E. Sola sender lys til Sindres øyne. Noe av lyset sendes videre til blomsten, slik at Sindre ser den.

* Refleksjon - fram og tilbake *
5.3
Studer tegningen på side 137 og skriv av tabellen. Fyll inn så mange som mulig av gjenstandene fra tegningen i tabellen.



5.4
Mona står 1 m fra et speil og speiler seg. Hun ser ikke den nederste kanten av kjolen sin, og går lenger fra speilet for å se kanten. Hva skjer?
Når hun står lenger fra speilet, kan hun ...
A. ...se akkurat like mye av kjolen.
B. ...se den nederste kanten av kjolen.
C. ...se mindre av kjolen enn tidligere.

5.6
a) Hva skjer med bildet av en gjenstand når vi bruker et konvekst speil?
- Bildet blir forminsket.
b) Gi et eksempel på hva vi bruker et konvekst speil til.
- i butikker, trafikkspeil i veikryss.

* Lysbrytning - lyset tar den raskeste veien *
5.8
Lyset skifter retning når det går fra luft inn i for eksempel vann eller glass. Hva er grunnen til det?
- Grunnen er at lyset skifter retning når det går fra et stoff til et annet.

5.9
Figuren øverst på side 138 viser en lysstråle som går fra luft mot glass. Noe av lyset blir brutt, og noe reflektert. Vinklene er merket av med ulike bokstaver. Hvilken av vinklene er innfallsvinkel, hvilken er brytningsvinkel, og hvilken er refleksjonsvinkel?
A: Innfallsvinkel
B: Refleksjonsvinkel
C: Brytningsvinkel

Læringsmål, lekse uke 11

ANVENDELSE AV GENTEKNOLIOGI

1. Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
- Fosterdiagnostikk vil si å undersøke om et foster kan ha spesielle sykdommer, kromosomfeil eller alvorlige utviklingsforstyrrelser.
Jeg syntes dette temaet er vanskelig å ta stilling til, for det er mange ulemper og fordeler på om det skulle vært lov eller ikke.
På en måte kan vi ende opp med en masse aborter, fordi foreldre ikke føler seg nok ansvarlige til å ta ansvar for barn med f.eks en kromosomfeil.
De undersøkelsene viser kanskje bare om fosteret har en feil, men den viser ikke i hvilken stor grad. For på testene kan man se om det er to eller tre kromosomer på kromosompar nummer 21, men det er ikke sikkert at det er så stor feil med fosteret av den grunn.
Men på en annen måte er det greit å få vite det så tidlig så mulig.

2. Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv med både fordeler og ulemper.
- Genmodifisert mat:
* Ulemper: naturen går ikke sin gang. Ved genmodifisering ødelegger vi måten maten egentlig blir moden på. Noen er redd for at bruk av antibiotika resistens i tomater som markør gen, er farlig fordi de er redde for at bakteriene i tarmen skal ta opp dette genet.
* Fordeler: det er at vi kan få nok mat til å mette jordas befolkning. Siden vi har ødelagt jorda så mye som det vi har, men gjødsling og sånn, er den ikke lenger i stad til å lage nok mat til oss. Da er det fint å ty til andre metoder som genmodifistering av mat.

3. Jeg vet hva hovedoppgavene til Bioteknologinemnda er.
- Bioteknologinemnda skal bidra med informasjon til folket, og skape debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.

Læringsmål, lekse uke 10

ANVENDELSE AV GENTEKNOLOGI

1. Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organismer.
- Når man genmodifiserer organismer så kan det bestå av at organismen får ekstra gener, at gener forandres eller at noe av eller hele genet fjernes.

2. Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det.
- Amerikanere har funnet en måte å lage genmodifiserte tomater (Flavr Savr TM). Det gjør de ved at de snur om på det genet som inneholder oppskriften på modningsprossensen. Det betyr at tomatene kan være på åkerene til de er modne, uten å bli myke.
Soyabønner er det å funnet en måte å genmodifisere. Soyabønenen går under navnet Roundup Ready TM, fordi den er motstandsdyktig mot ugrasmiddelet Roundup. Når åkerene blir sprøytet med store doser vil de genmodifiserte soyabønnene overleve og de andre plantene på åkeren dø.

3. Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter.
- Fordeler:
* lenger holdbarhet
- Ulemper:
* ikke naturens gang


4. Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres.
-
Det er et enzym som kutter DNA og plasmidet (ringformet DNA, som i denne sammenhengen tilhører en bakterie som produserer insulin).



Så er det et nytt enzym som sørger for at genet som ble kuttet av DNA blir koblet på plasmidet.


Plasmidet blir så tatt opp av en ny bakterie.


Bakterien begynner å dele seg. Alle disse bakteriene inneholder insulingenet og produserer store mengder insulin. Mennesker som da har diabetes type 1 - sukkersyke, får dette stoffet sprøytet inn i kroppen.


5. Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker.
- Hvis krimenalteknikerene har funnet f.eks. et hårstrå, en negl eller spytt kan de tilsette PCR (består blant annet av enzymer og korte DNA biter), dette stoffet kopierer bestemte DNA, og forstørrer områder et stort antall ganger. Ved hjelp av UV-lys kan man finne et mønster i DNAet og se om det stemmer med et i foreksempel databasen eller hos noen som er mistenkt. Lengden på fragmentene vil variere fra person til person fordi vi har forskjellige baserekkefølge i vårt DNA.

6. Jeg vet hva gentest er, og hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik tast har.
- En gentest er en test man kan ta for å sjekke om man har arvet en sykdom. Svakheter med testen er at den ikke er 100% sikker, men viser hvor stor sannsynligheten er for å få den samme sykdommen som f.eks mor eller far. Hvilke svar de kan gi er om du er syk eller ikke.

7. Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/"frikjenne" sykdommer.
- Fordeler:
* man får vite om man har arvet en arvelig sykdom
* man kan helbrede sykdommen tidlig nok til å overleve den
- Ulemper:
* testen er ikke 100% sikker
* man får en "tidsfrist" på livet

Læringsmål, lekse uke 9

ARV OG MILJØ

1. Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes. (meiose)
- Kjønnscellene dannes fra stamcellene i eggstokkene og testiklene. To homologe DNA-molekyler har lik lengde, og de inneholder gener for de samme egenskapene. Før cella deler seg, lager hvert DNA et kopi av seg selv. DNA-molekylene blir til kromosomer og kjernemembranen forsvinner. De homologe kromosomene samles på midtenog det er vanlig at det blir utvekslet gener mellom homologe kromosomer. Så starter celledelingen. Ved den første delingen går homologe kromosomer til hver sin dattercelle. Ved andre deling går de to kopiene av et kromosom til hver sin dattercelle. Kromosomene kveiler seg nå ut igjen. Nå har man fire datterceller med halvparten så mange DNA-molekyler som morcellen. Alle cellene har forskjellig arvemateriale.

2. Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg og andre ikke.
- Fordi noen gener er dominante, og andre recessive. Det er den dominante som bestemmer.

3. Jeg vet hva genenes "rolle" er.
- Genenes rolle er å være med på å betemme egenskapene våres. Som f.eks fargeblindhet. Men det er ikke genene som bestemmer egenskapene våre alene gjennom arv, det er også miljøet.

4. Jeg kan forklare oppbyggningen av et kromosompar.
- Nesten alle menneskeceller har har 46 kromosomer, der to og to er homologe og danner par. 23 kromosompar. To homologe kromosomer har lik lengde, og de inneholder gener for de samme egenskapene. Det ene kromosomet kommer opprinnelig fra morens eggcelle og den andre opprinnelig fra farens sædcelle.

5. Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.
-





En dominant sykdom krever at en av genvariantene i kromosomparet gir sykdom. Hvis den dominante sykdommen hadde sett ut som den i skjemaet, er det 50% sjanse for at barnet blir syk.





En recessiv sykdom krever at begge genvariantene i kromosomparet gir sykdom. Hvis denne recessive sykdommen hadde sett ut som i dette skjemaet, er det 25% sjanse for at barnet får 2 sykdomsfremkallende genvarianter og blir syk.

6. Jeg kan forklare "arvlige sykdommer".
- Arvlige sykdommer skyldes avvik i et enkelt gen. Feil i et enkelt gen fører til at proteinet som genet koder for, ikke blir laget, eller at det blir laget unormale varianter av proteinet. Fordi proteinet kan ha en viktig rolle i cellen, kan slike genfeil gi alvorlige sykdommer. Mange av sykdommene kan være veldig skjeldene, mens andre er mer vanlige.

7. Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive.
- Dominante: Huntingtons sykdom, familiær hyperkolesterolemi, brystkreft.
Recessive: Cystisk fibrose.

8. Jeg kan forklare utdypende om minst to arvelige sykdommer.
- Brystkreft:
Hvert år får ca. 2000 kvinner i Norge diagnosen brystkreft. Ca. 700 av disse kvinnene dør av sykdommen. Det er rundt 5% av brystkrefttilfellene som er arvelige. Den arvelige sykdommen skyldes at man har arvet en genfeil fra mor eller far. Genfeilen sitter i et gen som skal kontrolere veksten i brystvevet. Disse genene kalles brystkreftgener (BRCA), og tilhører en familie av gener som kalles vaktmestergener. Når den ene vaktmesteren alltid er sykemeldt, er risikoen mye større for at veksten kommer ut av kontroll og at kreft utvikles. For kvinner som har arvet en genfeil, er sjansen 50-60% for at de vil få brystkreft i løpet av livet. Menn kan også arve denne genfeilen, men de blir ikke syke. De vil heller føre den videre til eventuelle døtre. Man arver ikke kreft fra moren eller faren sin, men tendensen til å utvikle den. Brystkreft er dominant.
Sannsynligheten for å få brystkreft har arvelig årsak øker dersom:
1. Flere nære familiemedlemmer har hatt brystkreft.
2. Det er forekomst av brystkreft i flere generasjoner.
3. Kvinnene har utviklet brystkreft har hatt mer en en svulst.
4. Tilfelle av mannlig brystkreft i familien.
Cystisk fibrose:
Cystisk fibrose er en av de vanligste arvelige sykdommene man kan få. En av 30 nordmenn er bærere av genet. Sykdommen skyldes mutasjoner i et gen som ligger på kromosom nr 7. Hittil kjenner man til 500-600 ulike mutasjoner. Det betyr at sykdommen er veldig forskjellig fra person til person. Cytisk fibrose fører blant annet til at kjertlene skiller ut seigt slim som kan tette lungene. Det er også vanlig å få inferksjoner. Den forventede levealderen for de som har sykdommen er 40-50 år. Behandlingen for sykdommen kan være slimløsende medisiner, antibiorika, og lungetransplantasjon. Trening har forebyggende effekt på sykdommen.

9. Jeg vet forskjellen på "arv" og "miljø" og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av "arv", "miljø" og "arv og miljø".
- Arv er noe man arver av foreldrene sine, som f.eks øyenfargen. Miljøet derimot påvirker andre egenskaper som f.eks religion.
Eksempler:
Egenskaper bestemt av arv - fargeblindhet, øyenfarge, blodtype og downs syndrom.
Egenskaper bestemt av miljø - hårlenden, religion.
Egenskaper bestemt av både arv og miljø - musikalitet, spenst, høyde, temperament.

10. Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.
- Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i varvemateriale. Mutasjoner kan oppstå helt spontant, ved påvirkning av radioaktiv stråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi.
Forandring i arvemateriale kan være:
- en eller flere baser byttes ut med andre baser.
- en eller flere baser kan forsvinne.
- en eller flere baser kan komme til.

Læringsmål, lekse uke 7

CELLER OG GENER

1. Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør.
-
Forklaring:
En cellekjerne inneholder DNA.
Det indre kanalsystem hr som funksjon å sortere og transportere proteiner rundt i og ut av cellene.
Ribosomer er bygd opp av proteiner
Mitokondrier spalter enkle næringstoffer til H2O, CO2 og energi. Samtidig som O2 forbrukes.
Cellemembran er en hinne rundt cellen, som kontrolerer stofftransporten inn og ut av en celle.
Clytoplasma er alt innenfor membranen, untatt kjernen.
Cytosol består av cellekjelett, enzymer, næringstoffer, salter og vann.

2. Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av.
- DNA er kromosomer som er bygd av trådformede kjempemolekyler. Det er DNA-molekylene som er arvstoffet.
Basepar: T og A, C og G.

3. Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på gen og DNA.
- Et gen er en liten del av DNAet som inneholder oppskriften på et bestemt protein.
Forskjellen på et gen og DNA er at DNA er en lang tråd bygd opp av kromosmer, mens et gen er på noen bestemte steder på DNA og inneholder oppskrifter.

4. Jeg kan fortelle om proteinets roller i kroppen vår.
- Det er proteinet som bestemmer hvilken farge vi har på øynene, håret, huden, åssen negler vi får og senene våre. Forskjellige proteiner har forskjellige oppgaver. Noen proteiner er enzymer, som styrer kjemiske reaksjoner, og noen er byggestoffer.

5. Jeg kan fortelle om proteinsystemet, ved å bruke DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein.
- I cellekjernen lages det en kopi av DNAet. Det er enzymet som gjør at DNAet deler seg. Dette kopiet heter RNA, der basen T byttes ut med U. Når kopieringen er ferdig, løsner RNAet og DNAet lukker seg igjen.
Nå fester RNAet seg til ribosomer. Ribosomene lager et protein ved å koble sammen aminosyrer etter oppskriften på RNA.

6. Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer.
- DNA tråden åpnes ved hjelp av et enzym som leser av tråden. Her kopieres hele tråden. All DNA kopieres.


Kopiene kommer på en side og orginalene på den andre siden.






Cellekjernen går i oppløsning. All DNA flyttes til sidene.





Alt flyter fritt i cellen. Den deles nå i to. Nå får man to celler. DNA kopiene i en og de orginale i en.











7. Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannsynlighet for at en egenskap nedarves.
- Se forsøket nedenfor..

Forsøk, uke 7

Forsøk: Hvor stor er sannsynligheten for å få blå øyne?
Dato: 13.02.08 - jeg var på gruppe med Anita og Christina:)


Hensikt:
Hensikten med forsøket er å se hvor stor sannsynligheten er for å få blå øyne.

Utstyr:
- to mynter
- et skjema

Fremgangsmåte:
Det vi skulle finne ut var hvor stor sannsynligheten var for å få blå øyne. Det gjorde vi med å kaste to mynter 50 ganger. Den ene siden skulle være en brun oppskrift og den andre skulle være en blå oppskrift. Siden brun oppskrift alltid "vinner", ble skjemaet vårt seendes ut som dette bildet.
BB = Brun oppskrift
Bb = Brun oppskrift
bb = blå oppskrift
Etter at vi hadde kastet myntene 50 ganger, skulle vi regne ut prosenten. Dette var skvaret vi fikk:







Konklusjon:
Det ble 72% brune øyne og 28% blå øyne. Det er fordi den Brune oppskriften vinner. Det vil si at det er flest mennesker i verden som har brune øyne.

Lekse uke 6

ARVESTOFFET - GENER OG KROMOSOMER

7.1
Vi kan dele egenskapene våre inn i tre grupper. Hvilke?
1) engenskaper som bestemmes helt av arv, for eksempel øyefarge, hårfarge og blodtype.
2) egenskaper som påvirkes av både arv og miljø, for eksempel kroppsstørrelse, sportsprestasjoner og intelligens.
3) egenskaper som bare bestemmes av miljø, for eksempel språk, frisyre, høflighet.

7.2
a) Lag din egen tegning som viser hvordan et kromosom er bygd opp.

b) Fortell hva et gen er, og hvordan det virker.
- Et gen er en del av et DNA-molekyl som inneholder ett bestemt budskap. Et gen inneholder måten et protein skal bygges opp. Proteiner er livsviktige stoffer i alle celler, både som byggestoffer og som enzymer som får alle reaksjonene i cellene til å skje. Alt som skjer i cellene, bestemmer hvordan hele individet skal utvikle seg, se ut og fungere. Genene styrer hele denne prosessen.
c) Hva er Watson og Crick kjent for?
- De er kjent for å ha funnet ut hvordan DNA-molekylene er bygd opp.

Kjønnssykdommer, uke 4

Klamydia:
Klamydia er en kjønnsykdom som smitter ved samleie, uten prevensjon, og ved munnsex. Det som skjer er at det kommer bakterier i direkte kontakt med slimhinnene. Det som er farlig med denne sykdommen er at det er mange som ikke vet at de har den, og kan da lett smitte andre.
Symptoner hos gutter som har fått klamydia:
- Væsking eller utflod fra urinrøret.
- Svie ved vannlating eller hyppig vannlating.
- Smertefull, rød og hoven pung.
- Utslett eller sårhet på penishodet.
Symptoner hos jenter som har fått klamydia:
- Forandret utflod eller blødninger mellom menstruasjonene.
- Svie ved vannlating eller hyppig vannlating.
- Smerter nederst i magen. + Feber
Det er enkelt å bli testet for det og bli kvitt sykdommen. Det er legen som tar testen, som er gratis. Hvis man har mistanke om klamydia ved munnsex og har sår hals, kan prøvene taes fra halsen. Det er enkelt å bli kvitt klamydia hvis man først vet at man har fått det. Da tar man en kortvarig antibiotikakur, som også er gratis. Selv om man har hatt klamydia en gang, er det ingen garanti for at det ikke kan skje igjen, for ingen kan bli immun mot denne sykdommen.
Hvis man ikke tar medisiner, kan man ende opp med å bli steril.

Kjønnsvorter:
Kjønnsvorter eller kondylomer, er utvekster på hud og slimhinner nedentil. Det forårsakes av et virus som kommer fra virusfamilien humant papillomavirus (HPV). Det kan gå lang tid før man merker at man har fått kjønnsvorter. I gjennomsnitt tar det ca. 3 mnd, men i noen tilfeller kan det ta opp til et år etter at man merker at man har blitt smittet.
Det er lett å merke at man har fått kjønnsvorter. Man kan enten finne det ut ved at man ser eller kjenner nupper på kjønnsorganene eller i/rundt endetarmen.
Symptomer:
- Kløe
- Blødninger (både hos gutter og jenter)
Gravide kvinner kan også få kjønnsvorter, og de kan smittes over på babyen under fødselen.
Vortene kan være kreftfremkallende. Det er da snakk om livmorhalskreft, endetarmskreft eller kreft i penis. Det er ikke bevist enda om kjønnsvorter er den eneste grunnen til disse typene kreft i noen tilfeller, men det er ihvertfall en av grunnene.
Hvis man tror man har fått kjønnsvorter, kan man oppsøke fastlegen sin.
Det finnes ingen enkel behandling siden sykdommen kommer fra ett virus. Det går an å pensle dem slik at de smuldrer, operasjon eller bruke laser.

Informasjon er hentet fra:
www.ung.no
www.helsenett.no

Lekse uke 4

KJØNNSSYKDOMMER - SYK AV SEX

8.9
Hvorfor er kondom det beste midlet for å unngå seksuelt overførbare sykdommer?
1. Fordi kondom dreper bakterier og virus.
2. Fordi kondom sperrer for bakterier og virus, slik at de ikke kan overføres.
3. Fordi kondomet lett kan vaskes og renses med bakteriedrepende stoffer, f.eks sprit.

8.10
Hva er grunnen til at noen ikke kan få barn etter å ha hatt for eksempel klamydia eller gonore?
1. Man kan ikke ha sex etter å ha hatt en seksuelt overførbar sykdom.
2. Betennelsen gir arr som kan lukke sædlederne eller egglederne.
3. Virus og bakterier dreper sædceller og eggceller.

Sammendrag, lekse uke 3

Sammendrag fra side: 216 - 223

ET BARN BLIR TIL
Et barn blir til under ett samleie. Da er det sædceller fra mannen som "svømmer om kapp" i skjeden til kvinnen, for å bli den første, av en halv milliard, som møter eggcellen. Det er kun en sædcelle som kommer inn i eggcellen. Etter dette stenges beskyttelseslaget rundt egget. Befruktningen skjer i den ytterste delen av egglederen. Kjernene i de to cellene blir nå til en celle, som er begynnelsen på et nytt menneske. 24 timer etter befruktningen skjer den første celledelingen. Det tar ca. 2-4 dager på vei ned til livmoren og etter en uke fester egget seg i livmorveggen så den får næring.
Hvis man er blitt gravid er det vanlig å miste menstruasjonen. Andre tegn på at man har blitt gravid er morgenkvalme eller ømme bryst. Hvis det har gått en uke etter at menstruasjonen skulle ha begynt, kan man ta en graviditetstest som man får kjøpt reseptfritt på apoteket.
For mange er det en bra ting å være gravid, mens andre ikke er like glade over nyheten. For de som har blitt gravide uten å ville være det, kan vurdere å ta provosert abort, som er selvbestemt abort. Det som skjer ved en slik abort er at innholdet i livmoren suges ut gjennom en slange på sykehuset. Dette kan påføre skader eller infeksjoner. I Norge er loven slik at man kan ta provosert abort hvis fosteret ikke er mer en 12 uker i svangerskapet. Men det kan også foregå en abort senere i svangerskapet hvis morens liv er i fare.
En annen type abort er spontan abort. Det skjer ved at kvinnens kropp støter fra seg fosteret. Da er det kroppen til kvinnen som finner ut at det er noe galt med fosteret eller med at morkaken ikke fungerer som den skal. Kroppen finner ut av dette tidlig i svangerskapet, som oftes før fosteret er 3 måneder gammelt.
Hvis man er redd for at man kan ha blitt gravid, kan man ta en angrepille innen 72 timer. Den virker på den måten at det befruktete egget ikke fester seg i livmoren.
Når egget er festet i livmoren, vil noen av cellene utvikle seg til et foster. Mens andre slår seg sammen med celler i livmorveggen og danner en morskake. Fosteret har en navlestreng som går til morskaka, det er her fosteret får næring.
Etter 3 uker begynner hjertet til fosteret å slå.
Etter 12 uker blir de fleste organene dannet.
Etter 9 måneder er fosteret ferdigutviklet.
Selv om fosteret skal bli født etter 9 måneder er det normalt om det skjer 2 uker før eller 2 uker etter den bestemte datoen. Fosteret sender ut signaler om at det vil ut og kvinnen får rier. Etter at riene har kommet brister hinnene rundt fosteret, vannet går og fødselen er i gang. Under fødselen må kvinnen hjelpe til med å presse barnet ut. Når barnet er ute klippes navlestrengen. Når morskaken er ute, er fødselen over.

PREVENSJON - METODER FOR Å UNNGÅ Å BLI GRAVID
For å hindre at kvinnen blir gravid, kan man bruke prevensjonsmidler.
Kondom: brukes av mannen. Det er ingen bivirkninger og det beskytter mot kjønnsykdommer.
Spiral: brukes av kvinnen. Blir satt inn av en lege i livmoren. Den gjør at et befruktet egg ikke fester seg i livmoren.
P-piller: brukes av kvinnen. Påvirker eggstokkene slik at ingen egg løsner. Hindrer at sædceller kan komme inn i livmoren. Forandrer slimhinna i livmoren slik at egg ikke kan feste seg. Denne pillen må taes hver dag, helst til samme tidspunkt på dagen. Noen kvinner kan få bivirkninger av dette, men det er mange som ikke merker noe.
Minipiller: brukes av kvinnen. Er nesten det samme som p-piller, men her er det bare ett hormon. Den virker på samme måte, men må taes til samme tidspunkt hver dag.
Prevensjonsmidler får man tak i hos helsesøster, fastlegen, eller på helsestasjoner.