Lekse uke 49

3.17
a) Tegn strukturformler til tre etenmolekyler og bruk tegningen til å forklare hvordan etenmolekyler kan hekte seg sammen i kjeder.


- For å gjøre om dette til plast så må det varmes opp. Det som skjer da, er at dobbeltbindingene "sprekker". I dette tilfelle bare den midterste. Det ene hydrogenet i de to andre etenene løsner. Da fester karbonene seg i hverandre slik at alle sammen fyller ut de 4 "armene" sine. Da lages det plastikk.
b) Hva er navnet på den polymeren som dannes?
- Polyeten eller polyetylen.
c) Gi et par eksempler på hva denne polymeren kan brukes til.
- Plastposer, kjøkkenutstyr og plastleker.
d) Hvorfor kan ikke etanmolekyler danne polymerer?
- Fordi den ikke har noen dobbeltbindinger.

3.19
Hvorfor er det mer betenkelig å lage gjenstander av PVC enn av polyeten?
- Det er mer betenkelig å lage gjennstander av PVC enn av polyeten, fordi det er mer som blir brukt av PVC og det er enklere å farge. + at PVC er hardere enn polyeten.

3.20
Plaststoffer blir i dag brukt som materiale til mange ting som tidligere ble laget av andre stoffer.
a) Hvilke fordeler og ulemper ser du ved å bruke :
1. plastposer av polyeten enn av papirposer?
- fordel: plast er vanntett, det er ikke papir. Man "sparer" trærne ved å bruke plast. Plast kan resirkuleres.
- ulempe: ikke nedbrytbart.
2. takrenner av PVC i stedet for metall?
- fordel: PVC er rustfritt.
- ulempe: Miljøskadelig.
3. plastflasker av polyeten i stedet for glassflasker?
- fordel: Resirkuleres.
- ulempe: Ikke nedbrytbart.
4. gulvbelegg av PVC i stedet for tregulv?
- fordel: "Sparer" trærne.
- ulempe: Miljøskadelig.
b) Hvorfor tror du plast egner seg dårlig til å lage sko, skistøvler eller kjeler av?
- Jeg tror det egner seg dårlig til kjeler fordi det vil smelte under høy temperatur. Og med sko og skistøvler, så tror jeg det egner seg dårlig fordi det ville vært ubehagelig å gå med.

3.21
Hva står forkortelsen KFK for, og hvorfor har stoffene dette navnet?
- KFK står for Klorfluorkarboner. Det har det navnet fordi det består av de atomene.

3.22
a) Hvilke egenskaper har KFK-stoffene som gjør at de er fordelaktige å bruke i mange sammenhenger?
- Stoffet reagerer lite med andre stoffer, det er ikke brennbart, og det er billig å produsere.
b) Hva har KFK-stoffene vært brukt til?
- Som drivgass i spraybokser og kjølemiddel i kjøleskap og frysebokser.
c) Hvorfor er ikke KFK-stoffer lenger i bruk i Norge?
- Fordi KFK-stoffene ødelegger ozonlaget. Når de kommer opp i høye luftlag, så spaltes de og da dannes det frie kloratomer. Det er de som går til angrep på ozonmolekylene i stratosfæren.

Galleri av karbonmolekyler

- Dette er METAN
- Det har 1 karbonatom og 4 hydrogenatomer
- CH4
- Er i gruppen alkaner


- Dette er ETAN
- Det har 2 karbonatomer og 6 hydrogenatomer
- C2H6
- Er i gruppen alkaner


- Dette er PROPAN
- Det har 3 karbonatomer og 8 hydrogenatomer
- C3H8
- Er i gruppen alkaner


- Dette er BUTAN
- Det har 4 karbonatomer og 10 hydrogenatomer
- C4H10
- Er i gruppen alkaner


- Dette er PENTAN
- Det har 5 karbonatomer og 12 hydrogenatomer
- C5H12
- Er i gruppen alkaner


- Dette er HEKSAN
- Det har 6 karbonatomer og 14 hydrogenatomer
- C6H14
- Er i gruppen alkaner

- Dette er HEPTAN
- Det har 7 karbonatomer og 16 hydrogenatomer
- C7H16
- Er i gruppen alkaner

- Dette er OKTAN
- Det har 8 karbonatomer og 18 hydrogenatomer
- C8H18
- Er i gruppen alkaner


- Dette er ETEN
- Det har 2 karbonatomer og 4 hydrogenatomer
- C2H4
- Er i gruppen alkener


- Dette er ETYN
- Det har 2 karbonatomer og 2 hydrogenatomer
- C2H2
- Er i gruppen alkyner


- Dette er PROPEN
- Det har 3 karbonatomer og 6 hydrogenatomer
- C3H6
- Er i gruppen alkener

Lekse uke 48

3.12
Kopier de to rekkene nedenfor i arbeidsboka di og tegn streker mellom de navnene som har noe med hverandre å gjøre.


3.13
Hva er en dobbeltbinding?
- En dobbeltbinding er når atomene deler to elektronpar. Karbonkjeden blir en dobbeltbinding og det blir til alkener.

3.16
a) Hvilket hydrokarbon brukes aller mest som råstoff i kjemisk industri?
- Eten.
b) Har du noen forklaring på hvorfor akkurat dette stoffet er et så viktig råstoff?
- Fordi eten reagerer lett med andre stoffer, og kan da koble seg til mange stoffer.

Lekse uke 47

3.5
a) Tegn en modell av et karbonatom med kjerne og elektroner.
b) Hvor mange andre atomer kan ett karbonatom danne bindinger til samtidig?
- Ett karbonatom kan danne 4 elektronparbindinger samtidig.

3.8
Hvilken av påstandene nedenfor om hydrokarboner er sann?
A. Hydrogenkarboner inneholder vann.
B. Hydrogenkarboner er bygd opp av hydrogenatomer og karbonatomer.
C. Hydrogenkarboner er uorganiske forbindelser.
D. Hydrogenkarboner er bygd opp av hydrogenatomer, oksygenatomer og karbonatomer.

3.9
a) Bytt ut de kjemiske formlene nedenfor med stoffenes navn.
A. C2H6 - Etan
B. C4H10 - Butan
C. C8H18 - Oktan
D. C5H12 - Pentan
b) Hvilken del av navnet er den samme for alle stoffene i spørsmål a?
- Den delen av navnet som er likt for alle stoffene i oppgave a er at alle slutter på -an.

3.11
Hva betyr det at en væske er flyktig, og hva er den motsatte betegnelsen?
- Når en væske er flyktig betyr det at den fordamper lett. Den motsatte betegnelsen for flyktig er viskøse, der væsken er seigere.

Et karbonatoms kretsløp

For over 200 millioner år siden var jeg et karbonatom i et blad som falt ned på bakken. Det var på høsten og jeg lå der til vinteren kom. Jeg lå under snøen i lange tider og bladet døde av all kunlden. Da kom det noen bakerier som ville "spise" meg og resten av bladet opp. Når bakterien hadde brytet meg ned så ble jeg en del av bakterien. Jeg var en del av bakterien helt til den døde og jeg "fløy" ut i lufta. Der var jeg til jeg landet på et blad til en smørblomst ute i skogen og kretsløpet fortsatte ut i det uendelige.

Lekse uke 45

KARBONATOMETS MANGE ANSIKTER

3.1
Nedenfor finner du tre rekker med stoffer. I hver rekke er det bare ett stoff som ikke inneholder karbon. Hvilke stoffer er det?
a) sukker, koksalt, propangass, alkohol, plast, soda (natriumkarbonat)
b) asfalt, kalkstien, karbondioksid, stivelse, tre, ammoniakk
c) rustfritt stål, blod, bronse, bensin, eddik, karbondioksid, bomull

3.2
a) Hva er et kunstig stoff?
- Kunstige stoffer er stoffer som ikke lenger bare er kopiert, men også stoffer som ikke har finnes før. Disse stoffene er laget i labber.
b) Lag en liste med fem stoffer som du mener er kunstige. Sammenlign med listene til de andre i klassen. Er dere enige om alle forslagene?
- Neglelakk
- Plastikk
- Nylon
- Stearin
- ?

Drikkevannet i Oslo

Den siste tiden har det vært mye snakk om drikkevannet i Oslo, det er fordi det var funnet parasitter i Maridalsvannet som gir vann til nesten 80% av alle som bor i Oslo kommune. Kommunen fikk vite dette en stund før de gikk ut å sa det til pressen. Da ble alt vannet i butikkene kjøpt opp, og de store vannprodusentene tjente massevis av penger på Oslofolket i denne perioden.

Hva har skjedd?:
Det har blitt funnet Giardia parasitter og cryptosporidium parasitter i drikkevannet som kommer fra Maridalen, som igjen kom fra Oset renseanlegg. Disse parasittene kommer fra avføringen til mennesker og dyr.

Hvilke konsekvenser får dette?:
Parasittene kan påføre sykdommer som vil bli sittende i kroppen i noen uker. Det kan man merke om man får magesmerter, diare eller liknene.

Hvilke tiltak settes inn?:
Under krisen ble Oslofolket fortalt å fosskoke vannet i 3 minutter. Det måtte man gjøre hvis man skulle drikke det, bruke det til matlaging og også når man skulle pusse tennene. Kafetrakteren drepte heller ikke bakteriene, så dette vannet måtte også være kokt på forhond.
Det ble bestemt allerede i 2003 at ett nytt renseanlegg skulle bygges i 2008, men dette viste seg å være ett år for sent.

Den 21. Oktober var krisen over og alle i Oslo kunne begynne å drikke vannet som normalt igjen.
Denne teksten er skrevet på bakgrunn av informasjon jeg har hentet fra Aftenposten.no

Karlsvika

Tirsdag den 16 oktober 07 var jeg med klasse 10c til Karlsvikodden. Der ble vi først delt inn i grupper, før vi gikk inn i klasserommet. Der fikk vi utdelt ark som vi skulle jobbe med resten av dagen. Mens vi satt i klasserommet ble vi fortalt hva vi skulle gjøre og hvorfor. Vi ble fortalt om Tjernobyl ulykken som var i slutten av april i 1986. Denne ulykken fikk store konsekvenser for Norge. Vi ble også fortalt om algeinvasjonen fra Oslo, om hvor viktig det er å holdet vannet rent. Så lærte vi noe om fisker, for å kunne skille dem senere på dagen, etter at vi hadde dratt opp ruser og garn. Etter dette fikk vi starte med oppgavene.

Jeg var på gruppe 6, og startet derfor på land, mens de første gruppene var i båten. På land sjekket vi værforholdene, om det var overskyet eller fint, og om hvilken vei det blåste. Vi sjekket også temperaturen i vannet og fant ut hvor mye salt vannet bestod av i promille. Det fant vi ut ved å bruke en slags kikkert som man vridde på. Så var det vår tur ut i båten. Da dro vi opp en ruse til hver gruppe. I rusen vår var det mest med standkrabber, gressgylt og grønngylt. Når vi kom til land, måtte vi finne ut hvilke fiskearter det var vi hadde fått.

Og så var det lunsj en halv times tid. Da var det noen som grillet pølser og andre spiste vanlig matpakke.

Etter dette fortsatte vi med arbeidet. Da dro vi ut i båten igjen, men denne gangen dro vi litt lengre ut, for vi skulle trekke opp garn. Det var store bølger og det sprutet veldig, så mye at vi ikke fikk målt om hvor klart vannet var. Men vi fikk dratt opp garn, men i garnet til gruppen min var det bare en torsk. Når vi kom i land, måtte vi finne ut hvilket garn vi hadde brukt, åssen type tråd det var og hvor dypt det var dratt opp fra.
Så måtte vi finne ut luftrykket og temperaturen i lufta. Det skjekket vi i et lite hvitt "hus", mer en kasse. Vi fant også ut sikten, ved å se på et kart og fant ut ved hjelp av sirkler som var tegnet på, at sikten var god på slutten av dagen.

Så begynte det å nærme seg slutten av dagen. Og vi leverte fra oss redningsvester og gikk inn i klasserommet. Der gikk vi gjennom spørsmål som noen lurte på og leverte inn heftet til læreren. Så kunne alle dra hjem..