Klamydia:
Klamydia er en kjønnsykdom som smitter ved samleie, uten prevensjon, og ved munnsex. Det som skjer er at det kommer bakterier i direkte kontakt med slimhinnene. Det som er farlig med denne sykdommen er at det er mange som ikke vet at de har den, og kan da lett smitte andre.
Symptoner hos gutter som har fått klamydia:
- Væsking eller utflod fra urinrøret.
- Svie ved vannlating eller hyppig vannlating.
- Smertefull, rød og hoven pung.
- Utslett eller sårhet på penishodet.
Symptoner hos jenter som har fått klamydia:
- Forandret utflod eller blødninger mellom menstruasjonene.
- Svie ved vannlating eller hyppig vannlating.
- Smerter nederst i magen. + Feber
Det er enkelt å bli testet for det og bli kvitt sykdommen. Det er legen som tar testen, som er gratis. Hvis man har mistanke om klamydia ved munnsex og har sår hals, kan prøvene taes fra halsen. Det er enkelt å bli kvitt klamydia hvis man først vet at man har fått det. Da tar man en kortvarig antibiotikakur, som også er gratis. Selv om man har hatt klamydia en gang, er det ingen garanti for at det ikke kan skje igjen, for ingen kan bli immun mot denne sykdommen.
Hvis man ikke tar medisiner, kan man ende opp med å bli steril.
Kjønnsvorter:
Kjønnsvorter eller kondylomer, er utvekster på hud og slimhinner nedentil. Det forårsakes av et virus som kommer fra virusfamilien humant papillomavirus (HPV). Det kan gå lang tid før man merker at man har fått kjønnsvorter. I gjennomsnitt tar det ca. 3 mnd, men i noen tilfeller kan det ta opp til et år etter at man merker at man har blitt smittet.
Det er lett å merke at man har fått kjønnsvorter. Man kan enten finne det ut ved at man ser eller kjenner nupper på kjønnsorganene eller i/rundt endetarmen.
Symptomer:
- Kløe
- Blødninger (både hos gutter og jenter)
Gravide kvinner kan også få kjønnsvorter, og de kan smittes over på babyen under fødselen.
Vortene kan være kreftfremkallende. Det er da snakk om livmorhalskreft, endetarmskreft eller kreft i penis. Det er ikke bevist enda om kjønnsvorter er den eneste grunnen til disse typene kreft i noen tilfeller, men det er ihvertfall en av grunnene.
Hvis man tror man har fått kjønnsvorter, kan man oppsøke fastlegen sin.
Det finnes ingen enkel behandling siden sykdommen kommer fra ett virus. Det går an å pensle dem slik at de smuldrer, operasjon eller bruke laser.
Informasjon er hentet fra:
www.ung.no
www.helsenett.no
onsdag 23. januar 2008
Lekse uke 4
KJØNNSSYKDOMMER - SYK AV SEX
8.9
Hvorfor er kondom det beste midlet for å unngå seksuelt overførbare sykdommer?
1. Fordi kondom dreper bakterier og virus.
2. Fordi kondom sperrer for bakterier og virus, slik at de ikke kan overføres.
3. Fordi kondomet lett kan vaskes og renses med bakteriedrepende stoffer, f.eks sprit.
8.10
Hva er grunnen til at noen ikke kan få barn etter å ha hatt for eksempel klamydia eller gonore?
1. Man kan ikke ha sex etter å ha hatt en seksuelt overførbar sykdom.
2. Betennelsen gir arr som kan lukke sædlederne eller egglederne.
3. Virus og bakterier dreper sædceller og eggceller.
8.9
Hvorfor er kondom det beste midlet for å unngå seksuelt overførbare sykdommer?
1. Fordi kondom dreper bakterier og virus.
2. Fordi kondom sperrer for bakterier og virus, slik at de ikke kan overføres.
3. Fordi kondomet lett kan vaskes og renses med bakteriedrepende stoffer, f.eks sprit.
8.10
Hva er grunnen til at noen ikke kan få barn etter å ha hatt for eksempel klamydia eller gonore?
1. Man kan ikke ha sex etter å ha hatt en seksuelt overførbar sykdom.
2. Betennelsen gir arr som kan lukke sædlederne eller egglederne.
3. Virus og bakterier dreper sædceller og eggceller.
tirsdag 15. januar 2008
Sammendrag, lekse uke 3
Sammendrag fra side: 216 - 223
ET BARN BLIR TIL
Et barn blir til under ett samleie. Da er det sædceller fra mannen som "svømmer om kapp" i skjeden til kvinnen, for å bli den første, av en halv milliard, som møter eggcellen. Det er kun en sædcelle som kommer inn i eggcellen. Etter dette stenges beskyttelseslaget rundt egget. Befruktningen skjer i den ytterste delen av egglederen. Kjernene i de to cellene blir nå til en celle, som er begynnelsen på et nytt menneske. 24 timer etter befruktningen skjer den første celledelingen. Det tar ca. 2-4 dager på vei ned til livmoren og etter en uke fester egget seg i livmorveggen så den får næring.
Hvis man er blitt gravid er det vanlig å miste menstruasjonen. Andre tegn på at man har blitt gravid er morgenkvalme eller ømme bryst. Hvis det har gått en uke etter at menstruasjonen skulle ha begynt, kan man ta en graviditetstest som man får kjøpt reseptfritt på apoteket.
For mange er det en bra ting å være gravid, mens andre ikke er like glade over nyheten. For de som har blitt gravide uten å ville være det, kan vurdere å ta provosert abort, som er selvbestemt abort. Det som skjer ved en slik abort er at innholdet i livmoren suges ut gjennom en slange på sykehuset. Dette kan påføre skader eller infeksjoner. I Norge er loven slik at man kan ta provosert abort hvis fosteret ikke er mer en 12 uker i svangerskapet. Men det kan også foregå en abort senere i svangerskapet hvis morens liv er i fare.
En annen type abort er spontan abort. Det skjer ved at kvinnens kropp støter fra seg fosteret. Da er det kroppen til kvinnen som finner ut at det er noe galt med fosteret eller med at morkaken ikke fungerer som den skal. Kroppen finner ut av dette tidlig i svangerskapet, som oftes før fosteret er 3 måneder gammelt.
Hvis man er redd for at man kan ha blitt gravid, kan man ta en angrepille innen 72 timer. Den virker på den måten at det befruktete egget ikke fester seg i livmoren.
Når egget er festet i livmoren, vil noen av cellene utvikle seg til et foster. Mens andre slår seg sammen med celler i livmorveggen og danner en morskake. Fosteret har en navlestreng som går til morskaka, det er her fosteret får næring.
Etter 3 uker begynner hjertet til fosteret å slå.
Etter 12 uker blir de fleste organene dannet.
Etter 9 måneder er fosteret ferdigutviklet.
Selv om fosteret skal bli født etter 9 måneder er det normalt om det skjer 2 uker før eller 2 uker etter den bestemte datoen. Fosteret sender ut signaler om at det vil ut og kvinnen får rier. Etter at riene har kommet brister hinnene rundt fosteret, vannet går og fødselen er i gang. Under fødselen må kvinnen hjelpe til med å presse barnet ut. Når barnet er ute klippes navlestrengen. Når morskaken er ute, er fødselen over.
PREVENSJON - METODER FOR Å UNNGÅ Å BLI GRAVID
For å hindre at kvinnen blir gravid, kan man bruke prevensjonsmidler.
Kondom: brukes av mannen. Det er ingen bivirkninger og det beskytter mot kjønnsykdommer.
Spiral: brukes av kvinnen. Blir satt inn av en lege i livmoren. Den gjør at et befruktet egg ikke fester seg i livmoren.
P-piller: brukes av kvinnen. Påvirker eggstokkene slik at ingen egg løsner. Hindrer at sædceller kan komme inn i livmoren. Forandrer slimhinna i livmoren slik at egg ikke kan feste seg. Denne pillen må taes hver dag, helst til samme tidspunkt på dagen. Noen kvinner kan få bivirkninger av dette, men det er mange som ikke merker noe.
Minipiller: brukes av kvinnen. Er nesten det samme som p-piller, men her er det bare ett hormon. Den virker på samme måte, men må taes til samme tidspunkt hver dag.
Prevensjonsmidler får man tak i hos helsesøster, fastlegen, eller på helsestasjoner.
ET BARN BLIR TIL
Et barn blir til under ett samleie. Da er det sædceller fra mannen som "svømmer om kapp" i skjeden til kvinnen, for å bli den første, av en halv milliard, som møter eggcellen. Det er kun en sædcelle som kommer inn i eggcellen. Etter dette stenges beskyttelseslaget rundt egget. Befruktningen skjer i den ytterste delen av egglederen. Kjernene i de to cellene blir nå til en celle, som er begynnelsen på et nytt menneske. 24 timer etter befruktningen skjer den første celledelingen. Det tar ca. 2-4 dager på vei ned til livmoren og etter en uke fester egget seg i livmorveggen så den får næring.
Hvis man er blitt gravid er det vanlig å miste menstruasjonen. Andre tegn på at man har blitt gravid er morgenkvalme eller ømme bryst. Hvis det har gått en uke etter at menstruasjonen skulle ha begynt, kan man ta en graviditetstest som man får kjøpt reseptfritt på apoteket.
For mange er det en bra ting å være gravid, mens andre ikke er like glade over nyheten. For de som har blitt gravide uten å ville være det, kan vurdere å ta provosert abort, som er selvbestemt abort. Det som skjer ved en slik abort er at innholdet i livmoren suges ut gjennom en slange på sykehuset. Dette kan påføre skader eller infeksjoner. I Norge er loven slik at man kan ta provosert abort hvis fosteret ikke er mer en 12 uker i svangerskapet. Men det kan også foregå en abort senere i svangerskapet hvis morens liv er i fare.
En annen type abort er spontan abort. Det skjer ved at kvinnens kropp støter fra seg fosteret. Da er det kroppen til kvinnen som finner ut at det er noe galt med fosteret eller med at morkaken ikke fungerer som den skal. Kroppen finner ut av dette tidlig i svangerskapet, som oftes før fosteret er 3 måneder gammelt.
Hvis man er redd for at man kan ha blitt gravid, kan man ta en angrepille innen 72 timer. Den virker på den måten at det befruktete egget ikke fester seg i livmoren.
Når egget er festet i livmoren, vil noen av cellene utvikle seg til et foster. Mens andre slår seg sammen med celler i livmorveggen og danner en morskake. Fosteret har en navlestreng som går til morskaka, det er her fosteret får næring.
Etter 3 uker begynner hjertet til fosteret å slå.
Etter 12 uker blir de fleste organene dannet.
Etter 9 måneder er fosteret ferdigutviklet.
Selv om fosteret skal bli født etter 9 måneder er det normalt om det skjer 2 uker før eller 2 uker etter den bestemte datoen. Fosteret sender ut signaler om at det vil ut og kvinnen får rier. Etter at riene har kommet brister hinnene rundt fosteret, vannet går og fødselen er i gang. Under fødselen må kvinnen hjelpe til med å presse barnet ut. Når barnet er ute klippes navlestrengen. Når morskaken er ute, er fødselen over.
PREVENSJON - METODER FOR Å UNNGÅ Å BLI GRAVID
For å hindre at kvinnen blir gravid, kan man bruke prevensjonsmidler.
Kondom: brukes av mannen. Det er ingen bivirkninger og det beskytter mot kjønnsykdommer.
Spiral: brukes av kvinnen. Blir satt inn av en lege i livmoren. Den gjør at et befruktet egg ikke fester seg i livmoren.
P-piller: brukes av kvinnen. Påvirker eggstokkene slik at ingen egg løsner. Hindrer at sædceller kan komme inn i livmoren. Forandrer slimhinna i livmoren slik at egg ikke kan feste seg. Denne pillen må taes hver dag, helst til samme tidspunkt på dagen. Noen kvinner kan få bivirkninger av dette, men det er mange som ikke merker noe.
Minipiller: brukes av kvinnen. Er nesten det samme som p-piller, men her er det bare ett hormon. Den virker på samme måte, men må taes til samme tidspunkt hver dag.
Prevensjonsmidler får man tak i hos helsesøster, fastlegen, eller på helsestasjoner.
Abonner på:
Innlegg (Atom)