mandag 31. mars 2008

Lekse uke 14

LYS OG FARGER - ØYET SOM SER

* Hvordan beveger lyset seg *
5.2
Sindre står ute og ser på en blomst. Hva er den beste forklaringen på det som skjer?
A. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten.
B. Sola lyser på blomsten. Noe av lyset sendes videre fra blomsten til Sindres øyne.
C. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten og tilbake til øynene igjen.
D. Sola lyser på blomsten, på Sindre og alt omkring. Det blir lyst, slik at Sindre kan se blomsten.
E. Sola sender lys til Sindres øyne. Noe av lyset sendes videre til blomsten, slik at Sindre ser den.

* Refleksjon - fram og tilbake *
5.3
Studer tegningen på side 137 og skriv av tabellen. Fyll inn så mange som mulig av gjenstandene fra tegningen i tabellen.



5.4
Mona står 1 m fra et speil og speiler seg. Hun ser ikke den nederste kanten av kjolen sin, og går lenger fra speilet for å se kanten. Hva skjer?
Når hun står lenger fra speilet, kan hun ...
A. ...se akkurat like mye av kjolen.
B. ...se den nederste kanten av kjolen.
C. ...se mindre av kjolen enn tidligere.

5.6
a) Hva skjer med bildet av en gjenstand når vi bruker et konvekst speil?
- Bildet blir forminsket.
b) Gi et eksempel på hva vi bruker et konvekst speil til.
- i butikker, trafikkspeil i veikryss.

* Lysbrytning - lyset tar den raskeste veien *
5.8
Lyset skifter retning når det går fra luft inn i for eksempel vann eller glass. Hva er grunnen til det?
- Grunnen er at lyset skifter retning når det går fra et stoff til et annet.

5.9
Figuren øverst på side 138 viser en lysstråle som går fra luft mot glass. Noe av lyset blir brutt, og noe reflektert. Vinklene er merket av med ulike bokstaver. Hvilken av vinklene er innfallsvinkel, hvilken er brytningsvinkel, og hvilken er refleksjonsvinkel?
A: Innfallsvinkel
B: Refleksjonsvinkel
C: Brytningsvinkel

mandag 10. mars 2008

Læringsmål, lekse uke 11

ANVENDELSE AV GENTEKNOLIOGI

1. Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
- Fosterdiagnostikk vil si å undersøke om et foster kan ha spesielle sykdommer, kromosomfeil eller alvorlige utviklingsforstyrrelser.
Jeg syntes dette temaet er vanskelig å ta stilling til, for det er mange ulemper og fordeler på om det skulle vært lov eller ikke.
På en måte kan vi ende opp med en masse aborter, fordi foreldre ikke føler seg nok ansvarlige til å ta ansvar for barn med f.eks en kromosomfeil.
De undersøkelsene viser kanskje bare om fosteret har en feil, men den viser ikke i hvilken stor grad. For på testene kan man se om det er to eller tre kromosomer på kromosompar nummer 21, men det er ikke sikkert at det er så stor feil med fosteret av den grunn.
Men på en annen måte er det greit å få vite det så tidlig så mulig.

2. Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv med både fordeler og ulemper.
- Genmodifisert mat:
* Ulemper: naturen går ikke sin gang. Ved genmodifisering ødelegger vi måten maten egentlig blir moden på. Noen er redd for at bruk av antibiotika resistens i tomater som markør gen, er farlig fordi de er redde for at bakteriene i tarmen skal ta opp dette genet.
* Fordeler: det er at vi kan få nok mat til å mette jordas befolkning. Siden vi har ødelagt jorda så mye som det vi har, men gjødsling og sånn, er den ikke lenger i stad til å lage nok mat til oss. Da er det fint å ty til andre metoder som genmodifistering av mat.

3. Jeg vet hva hovedoppgavene til Bioteknologinemnda er.
- Bioteknologinemnda skal bidra med informasjon til folket, og skape debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.

mandag 3. mars 2008

Læringsmål, lekse uke 10

ANVENDELSE AV GENTEKNOLOGI

1. Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organismer.
- Når man genmodifiserer organismer så kan det bestå av at organismen får ekstra gener, at gener forandres eller at noe av eller hele genet fjernes.

2. Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det.
- Amerikanere har funnet en måte å lage genmodifiserte tomater (Flavr Savr TM). Det gjør de ved at de snur om på det genet som inneholder oppskriften på modningsprossensen. Det betyr at tomatene kan være på åkerene til de er modne, uten å bli myke.
Soyabønner er det å funnet en måte å genmodifisere. Soyabønenen går under navnet Roundup Ready TM, fordi den er motstandsdyktig mot ugrasmiddelet Roundup. Når åkerene blir sprøytet med store doser vil de genmodifiserte soyabønnene overleve og de andre plantene på åkeren dø.

3. Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter.
- Fordeler:
* lenger holdbarhet
- Ulemper:
* ikke naturens gang


4. Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres.
-
Det er et enzym som kutter DNA og plasmidet (ringformet DNA, som i denne sammenhengen tilhører en bakterie som produserer insulin).



Så er det et nytt enzym som sørger for at genet som ble kuttet av DNA blir koblet på plasmidet.


Plasmidet blir så tatt opp av en ny bakterie.


Bakterien begynner å dele seg. Alle disse bakteriene inneholder insulingenet og produserer store mengder insulin. Mennesker som da har diabetes type 1 - sukkersyke, får dette stoffet sprøytet inn i kroppen.


5. Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker.
- Hvis krimenalteknikerene har funnet f.eks. et hårstrå, en negl eller spytt kan de tilsette PCR (består blant annet av enzymer og korte DNA biter), dette stoffet kopierer bestemte DNA, og forstørrer områder et stort antall ganger. Ved hjelp av UV-lys kan man finne et mønster i DNAet og se om det stemmer med et i foreksempel databasen eller hos noen som er mistenkt. Lengden på fragmentene vil variere fra person til person fordi vi har forskjellige baserekkefølge i vårt DNA.

6. Jeg vet hva gentest er, og hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik tast har.
- En gentest er en test man kan ta for å sjekke om man har arvet en sykdom. Svakheter med testen er at den ikke er 100% sikker, men viser hvor stor sannsynligheten er for å få den samme sykdommen som f.eks mor eller far. Hvilke svar de kan gi er om du er syk eller ikke.

7. Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/"frikjenne" sykdommer.
- Fordeler:
* man får vite om man har arvet en arvelig sykdom
* man kan helbrede sykdommen tidlig nok til å overleve den
- Ulemper:
* testen er ikke 100% sikker
* man får en "tidsfrist" på livet