19. Finn ut så mye du kan om kyssesyken (mononukleose)
- Kyssesyken er forårsaket av et virus. Dette viruset ble oppdaget i 1964 og fikk da navnet Epstein Barr-viruset. Kyssesyken spres som oftest gjennom spytt, men det kan under noen tilfeller smitte gjennom luft. Sykdommen er mest vanlig bland ungdom eller unge voksne.
I begynnelsen er symptomene at man får vond hals. Legene kan da tror at det er betennelse i mandlene, som skyldes bakterier, og gi antibiotika. Men antibiotika hjelper ikke mot kyssesyken, og det burdes derfor kuttes ut med antibiotika så fort som mulig, hvis det er tilfelle.
Den eneste måten å bli kvitt sykdommen på er å la kroppen bygge opp et forsvar mot viruset. Da burde man ikke være i for mye aktivitet og heller ta det med ro. Hvis man er for mye i aktivitet kan det føre til at milten forstørres.
Kyssesyke er en sykdom man bare kan få en gang i livet, for kroppen blir immun mot den, etter at man har hatt den.
Informasjon hentet fra: doctoronline.no
søndag 25. mai 2008
mandag 12. mai 2008
Kroppens immunforsvar, uke 19-20
1. Hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
- Alle infeksjonssykdommer kommer som regel av bakterier eller virus. De kalles også for mikroorganismer, fordi det ikke går an å se dem uten mikroskop.
2. Forklar disse ordene og finn minst ett eksempel til hvert:
a) Infeksjon
- Infeksjoner er sykdommer som skylles bakterier eller virus.
Eksempel: Lerpa
b) Mikroorganisme
- Det er organismer, som er så små at vi ikke kan se dem uten et mikroskop.
Eksempel: bakterier og virus
c) Pest
- Det er bakterier som smittes over fra gnagere til mennesker. De er svært smittsomme og de finnes tre typer pest: byllepest, lungepest og septilkjemisk pest.
Eksempel: svartedauen
d) Farsott
- Når en sykdom spres så raskt at sunne, friske mennesker dør i løpet av et døgn, kalles det farsott.
Eksempel: Kolera.
3. Bruk oppslagsverk, forklar disse ordene og finn minst ett eksempel til hvert:
a) Kronisk sykdom
- Det er sykdommer som ikke er smittsomme og som man heller ikke kan dø av. Men disse sykdommene kan ikke helbredes, bare lindres.
Eksempel: Diabetes og migrene.
b)Akutt sykdom
- Det er kortvarige sykdommer, som ikke alltid er ventet.
Eksempel: Epilepsi og hjerneslag
c)Pandemi
- Pandemi er når sykdommer rammer mennesker og dyr over et stort område.
Eksempel: Spanskesyken (en dødlig form for influensa)
d) Epidemi
- Epidemi er når sykdommer som spres raskt mellom mennesker, og det får utbrudd.
Eksempel: Skarlagensfeber og meslinger
4. Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblmer når du reiser til varmere land? Foreslå minst tre ting.
- Men kan spise melkeprodukter, for melkesyrebakteriene kan ta knekken på bakterier i fordøyelsessytemet.
- Sørge for at maten man spiser er gjennomstekt.
- Ikke drikke vann av springen, men kjøpe vann på flasker.
5. Hva er toksiner?
- Det er giftige stoffer fra bakterier.
6. Hvordan formerer bakteriene seg?
- Bakterier oppstår av kun en celle, og når denne deler seg, blir det flere bakterier. Dette kan skje hvert 20 minutt.
7. Ta utgangspunkt i en bakterie som deler seg i to hvert 30. minutt. Hvor mange bakterier har det blitt etter
a) 2 timer?
- 2^4 = 16. (men blir det egentlig ikke 15? For hvis man tegner den ene cellens formering, så får jeg 15 ..)
b) Ett døgn?
- 2^48 = 281 474 976 710 656.
8. Gi en kort forklaring på hva som skiller virus fra bakterier.
- bakterier kan formere seg selv fordi de er levende organismer, mens virus trenger hjelp av levende celler. Virus er mye mindre enn bakterier og fordi virus ikke er levende virker ikke antibiotika på dem, men det gjør det på bakterier.
9. Finn minst 5 sykdommer som blir forårsaket av virus.
- influensa, kopper, AIDS, leverkreft og hepatitt (betennelse i leveren)
10. Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det var?
- Huden er kroppens ytre forsvar. Huden består av kjertler som lager bakteriehemmende stoffer. Det er også en masse bakterier på huden som er "snille", som hindrer skadelige bakterier i å formere seg.
11. Hva består kroppens indre forsvar av?
- Immunforsvaret består av:
* Slimhinner, som gjør det vanskelig for bakterier å komme inn i kroppscellene.
* Flimmerhår, som gjør at partiklene (som inneholder bakterier) blir fraktet opp fra luftveiene og til halsen.
* Magesyre, som dreper de flest bakteriene i magen.
12. Hva vil det si å være immun mot en sykdom?
- Det vil si at man ikke vil få sykdommen to ganger i løpet av livet. Men det er en liten sjanse for at man kan få det, men den er så liten at det ikke pleier å skje. Grunnen til at man blir immun mot noen sykdommer er at en type hvite blodceller, også kalt hukommelsesceller, vil kjenne igjen noen virus som allerede har vært i kroppen.
13. Hva er allergi? Hvilke allergier har du hørt om?
- Allergi er når man er overfølsomme mot noen spesielle stoffer, at man ikke tåler dem. Når man er allergisk kan man reagere med at man hovner opp, klør, eller har andre ubehageligheter.
- Allergier jeg har hørt om: gress, bjørk, astma, allergisk mot parfyme, allergisk mot nøtter, kullsyre (i brus), pelsdyr ..
14. Hva er antibiotika?
- Stoffer som dreper bakterier. Den første formen for antibiotika var penicillin. Antibiotika kan ikke ta knekken på virus, men er som sagt svært effektiv mot bakterier.
15. Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?
- Fordi forkjølelse og influensa er forårsaket av virus, noe antibiotika ikke funker på.
16.
a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?
- At antibiotikaen ikke fungerer mot sykdommen, og det er fordi det har oppstått mutasjoner i bakterien.
b) Hva er multiresistente bakterier?
- Det er bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.
17.
a) Hvorfor bør legene være tilbakeholdene med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?
- For at bakteriene ikke skal få overtaket, slik at ikke skal finne måter å forandre seg på(mutasjoner). Hvis de gjør det, blir man motstandsdyktige.
b) Hva mener vi med å forebygge sykdom?
- Forebygging av sykdommer, er at man klarer å beskytte seg mot sykdommer før man får den. Det er derfor man tar vaksiner. Da sprøyter man inn døde bakterier eller virus i blodet. Immunforsvaret reagerer som om det skulle vært en "ekte" sykdom. Så når/hvis man da får sykdommen, så er man immune.
18. Hva er parasitter?
- Parasitter, også kalt snyltere, kan leve i kroppen vår. De kommer fra noen infeksjoner som skyldes encellete dyr. Noen av parasittene kan føre til mage- og tarmproblemer. En type parasitt, som ble funnet i Maridalsvannet høsten 2007, Giardia, kan man få i seg gjennom å drikke vann.
Informasjon er hentet fra:
- Heftet, kroppens immunforsvar - krig mot usynlige inntrengere
- Wikipedia.no
- Google.no
- Alle infeksjonssykdommer kommer som regel av bakterier eller virus. De kalles også for mikroorganismer, fordi det ikke går an å se dem uten mikroskop.
2. Forklar disse ordene og finn minst ett eksempel til hvert:
a) Infeksjon
- Infeksjoner er sykdommer som skylles bakterier eller virus.
Eksempel: Lerpa
b) Mikroorganisme
- Det er organismer, som er så små at vi ikke kan se dem uten et mikroskop.
Eksempel: bakterier og virus
c) Pest
- Det er bakterier som smittes over fra gnagere til mennesker. De er svært smittsomme og de finnes tre typer pest: byllepest, lungepest og septilkjemisk pest.
Eksempel: svartedauen
d) Farsott
- Når en sykdom spres så raskt at sunne, friske mennesker dør i løpet av et døgn, kalles det farsott.
Eksempel: Kolera.
3. Bruk oppslagsverk, forklar disse ordene og finn minst ett eksempel til hvert:
a) Kronisk sykdom
- Det er sykdommer som ikke er smittsomme og som man heller ikke kan dø av. Men disse sykdommene kan ikke helbredes, bare lindres.
Eksempel: Diabetes og migrene.
b)Akutt sykdom
- Det er kortvarige sykdommer, som ikke alltid er ventet.
Eksempel: Epilepsi og hjerneslag
c)Pandemi
- Pandemi er når sykdommer rammer mennesker og dyr over et stort område.
Eksempel: Spanskesyken (en dødlig form for influensa)
d) Epidemi
- Epidemi er når sykdommer som spres raskt mellom mennesker, og det får utbrudd.
Eksempel: Skarlagensfeber og meslinger
4. Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblmer når du reiser til varmere land? Foreslå minst tre ting.
- Men kan spise melkeprodukter, for melkesyrebakteriene kan ta knekken på bakterier i fordøyelsessytemet.
- Sørge for at maten man spiser er gjennomstekt.
- Ikke drikke vann av springen, men kjøpe vann på flasker.
5. Hva er toksiner?
- Det er giftige stoffer fra bakterier.
6. Hvordan formerer bakteriene seg?
- Bakterier oppstår av kun en celle, og når denne deler seg, blir det flere bakterier. Dette kan skje hvert 20 minutt.
7. Ta utgangspunkt i en bakterie som deler seg i to hvert 30. minutt. Hvor mange bakterier har det blitt etter
a) 2 timer?
- 2^4 = 16. (men blir det egentlig ikke 15? For hvis man tegner den ene cellens formering, så får jeg 15 ..)
b) Ett døgn?
- 2^48 = 281 474 976 710 656.
8. Gi en kort forklaring på hva som skiller virus fra bakterier.
- bakterier kan formere seg selv fordi de er levende organismer, mens virus trenger hjelp av levende celler. Virus er mye mindre enn bakterier og fordi virus ikke er levende virker ikke antibiotika på dem, men det gjør det på bakterier.
9. Finn minst 5 sykdommer som blir forårsaket av virus.
- influensa, kopper, AIDS, leverkreft og hepatitt (betennelse i leveren)
10. Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det var?
- Huden er kroppens ytre forsvar. Huden består av kjertler som lager bakteriehemmende stoffer. Det er også en masse bakterier på huden som er "snille", som hindrer skadelige bakterier i å formere seg.
11. Hva består kroppens indre forsvar av?
- Immunforsvaret består av:
* Slimhinner, som gjør det vanskelig for bakterier å komme inn i kroppscellene.
* Flimmerhår, som gjør at partiklene (som inneholder bakterier) blir fraktet opp fra luftveiene og til halsen.
* Magesyre, som dreper de flest bakteriene i magen.
12. Hva vil det si å være immun mot en sykdom?
- Det vil si at man ikke vil få sykdommen to ganger i løpet av livet. Men det er en liten sjanse for at man kan få det, men den er så liten at det ikke pleier å skje. Grunnen til at man blir immun mot noen sykdommer er at en type hvite blodceller, også kalt hukommelsesceller, vil kjenne igjen noen virus som allerede har vært i kroppen.
13. Hva er allergi? Hvilke allergier har du hørt om?
- Allergi er når man er overfølsomme mot noen spesielle stoffer, at man ikke tåler dem. Når man er allergisk kan man reagere med at man hovner opp, klør, eller har andre ubehageligheter.
- Allergier jeg har hørt om: gress, bjørk, astma, allergisk mot parfyme, allergisk mot nøtter, kullsyre (i brus), pelsdyr ..
14. Hva er antibiotika?
- Stoffer som dreper bakterier. Den første formen for antibiotika var penicillin. Antibiotika kan ikke ta knekken på virus, men er som sagt svært effektiv mot bakterier.
15. Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?
- Fordi forkjølelse og influensa er forårsaket av virus, noe antibiotika ikke funker på.
16.
a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?
- At antibiotikaen ikke fungerer mot sykdommen, og det er fordi det har oppstått mutasjoner i bakterien.
b) Hva er multiresistente bakterier?
- Det er bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.
17.
a) Hvorfor bør legene være tilbakeholdene med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?
- For at bakteriene ikke skal få overtaket, slik at ikke skal finne måter å forandre seg på(mutasjoner). Hvis de gjør det, blir man motstandsdyktige.
b) Hva mener vi med å forebygge sykdom?
- Forebygging av sykdommer, er at man klarer å beskytte seg mot sykdommer før man får den. Det er derfor man tar vaksiner. Da sprøyter man inn døde bakterier eller virus i blodet. Immunforsvaret reagerer som om det skulle vært en "ekte" sykdom. Så når/hvis man da får sykdommen, så er man immune.
18. Hva er parasitter?
- Parasitter, også kalt snyltere, kan leve i kroppen vår. De kommer fra noen infeksjoner som skyldes encellete dyr. Noen av parasittene kan føre til mage- og tarmproblemer. En type parasitt, som ble funnet i Maridalsvannet høsten 2007, Giardia, kan man få i seg gjennom å drikke vann.
Informasjon er hentet fra:
- Heftet, kroppens immunforsvar - krig mot usynlige inntrengere
- Wikipedia.no
- Google.no
onsdag 30. april 2008
Forsøk: Lys og farger
REFLEKSJONER I KRUMME SPEIL:
- Konkavt speil.
- Samler lysstrålene i et brennpunkt.
- Konvekst speil.
- Sprer lysstrålene i alle retninger
REFLEKSJON I PLANT (FLATT) SPEIL:
- Innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen er den samme.
- (Det syntes ikke så godt på dette bilde, men det er 40 grader i begge vinklene).
LYSBRYTING I LINSER:
- Konkav linse, også kalt spredelinse.
- Sprer lysstrålene i alle retninger.
- Konveks linse, også kalt samlelinse.
- Samler lysstrålene i et brennpunkt.
- Rett glassprisme.
- "Skyver" litt på lysstrålene, men de får samme retning som før, bare det er litt skyvd bortover.
FARGER:
- Her er fargene rød/gult, blå og grønn, og de lyser ut på et hvitt ark. Det som skjer da er at det blir "blandet" sammen, og vi får fargen hvit. Det er fordi hvit består av alle farger.
- I den gule flekken på netthinna er det mange tapper. Disse tappene oppfatter farger. Det finnes tre type tapper. En som reagerer på rød/gul, en annnen som reagerer på blå og den siste som reagerer på grønn. Når alle tappene blir stimulert, får vi fargen hvit.
Bildene er tatt av Anita Conradsen :)
- Konkavt speil.
- Samler lysstrålene i et brennpunkt.
- Konvekst speil.
- Sprer lysstrålene i alle retninger
REFLEKSJON I PLANT (FLATT) SPEIL:
- Innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen er den samme. - (Det syntes ikke så godt på dette bilde, men det er 40 grader i begge vinklene).
LYSBRYTING I LINSER:
- Konkav linse, også kalt spredelinse.
- Sprer lysstrålene i alle retninger.
- Konveks linse, også kalt samlelinse.
- Samler lysstrålene i et brennpunkt.
- Rett glassprisme.
- "Skyver" litt på lysstrålene, men de får samme retning som før, bare det er litt skyvd bortover.
FARGER:
- Her er fargene rød/gult, blå og grønn, og de lyser ut på et hvitt ark. Det som skjer da er at det blir "blandet" sammen, og vi får fargen hvit. Det er fordi hvit består av alle farger.
- I den gule flekken på netthinna er det mange tapper. Disse tappene oppfatter farger. Det finnes tre type tapper. En som reagerer på rød/gul, en annnen som reagerer på blå og den siste som reagerer på grønn. Når alle tappene blir stimulert, får vi fargen hvit.
Bildene er tatt av Anita Conradsen :)
mandag 21. april 2008
Lekse uke 17 - Øyet, vårt vindu mot verden
5.21
Når vi fokuserer med et fotoapparat, regulerer vi avstanden mellom linsen og filmen. Hvordan skjer forkuseringen i øynene våre?
- Linsen fokuserer lysstrålene slik at bilde blir skarpt. Når vi ser noe langt unna, er linsen ganske flat. Når vi ser noe ved nært hold, brytes lysstrålene mye mer, slik at det blir et skarpt bilde på netthinna. Linsen har nå en mer rundere form.
5.22
Figuren viser hvordan lysstrålene brytes i øynene til Jon.
a) Er Jon nærsynt eller langsynt.
- Jon er nærsynt.
b) Hva slags type linser bør Jon ha i brillene sine?
- Jon bør ha konkave linser i brillene sine.
c) Tegn en figur som viser hvordan lysstrålene brytes i brillene og øynene når Jon har fått riktige briller.
-
Er dette riktig da ??
5.23
a) Hvilke to typer sanseceller finner vi på netthinna?
- Tapper og staver.
b) Hvilken funksjon har de to typene celler?
- Tapper - oppfatter farger.
Staver - oppfatter gråtoner, svart og hvitt.
Når vi fokuserer med et fotoapparat, regulerer vi avstanden mellom linsen og filmen. Hvordan skjer forkuseringen i øynene våre?
- Linsen fokuserer lysstrålene slik at bilde blir skarpt. Når vi ser noe langt unna, er linsen ganske flat. Når vi ser noe ved nært hold, brytes lysstrålene mye mer, slik at det blir et skarpt bilde på netthinna. Linsen har nå en mer rundere form.
5.22
Figuren viser hvordan lysstrålene brytes i øynene til Jon.
a) Er Jon nærsynt eller langsynt.
- Jon er nærsynt.
b) Hva slags type linser bør Jon ha i brillene sine?
- Jon bør ha konkave linser i brillene sine.
c) Tegn en figur som viser hvordan lysstrålene brytes i brillene og øynene når Jon har fått riktige briller.
-
Er dette riktig da ??
5.23
a) Hvilke to typer sanseceller finner vi på netthinna?
- Tapper og staver.
b) Hvilken funksjon har de to typene celler?
- Tapper - oppfatter farger.
Staver - oppfatter gråtoner, svart og hvitt.
mandag 7. april 2008
Lekse uke 15
5.12
a) Optiske fibrer kan brukes til å overføre telefonsamtaler. Hva er fordelen med å bruke optiske fibrer i stedet for de gammeldagse telefonkablene?
- For de optiske fibrerene trenger bare å forsterkes hver 100 km, mens i de gamle telefonkablene må de elektriske signalene forsterkes hver 1,5 km. I optiske fibrer kan signalene gå uhindret over svært store avstander og bli omdannet til lyd igjen i den andre endenen av fibreren. I de gamle telefonkablene blir signalet forstyrret av for eksempel høyspentledninger, og en annen negativ ting er at ledningene er veldig tykke.
b)Les om optiske fibrer på Internett eller i et nytt oppslagsverk. Finn to eksempler på hva slike fibrer blir brukt til i forbindelse med medisinske undersøkelser.
- Det kan være med på å undersøke steder i kroppen, som egentlig er utilgjengelig uten bruk av kirugi.
5.13
En samlelinse (konveks linse) har brennvidden 5cm.
a) Tegn en figur som viser hva vi mener med brennvidden til linsen.
-
b) Samlelinsen kan brukes som forstørrelsesglass. Hvor nær linsen må det vi skal se på, være da?
- For at linsen skal brukes som forstørrelsesglass må avstanden mellom det vi skal se og linsa være mindre enn brennvidden.
c) Hvordan blir bildet hvis vi holder linsen 15cm unna det vi ser på?
- Hvis vi holder linsen 15cm unna det vi ser på vil avstanden bli mer enn 2 brennvidder og da vil gjensatnden bli opp/ned når det vises på en skjerm. Gjenstanden blir å forminsket.
Kilder: Tellus og hjelp fra Christina Billing :D
a) Optiske fibrer kan brukes til å overføre telefonsamtaler. Hva er fordelen med å bruke optiske fibrer i stedet for de gammeldagse telefonkablene?
- For de optiske fibrerene trenger bare å forsterkes hver 100 km, mens i de gamle telefonkablene må de elektriske signalene forsterkes hver 1,5 km. I optiske fibrer kan signalene gå uhindret over svært store avstander og bli omdannet til lyd igjen i den andre endenen av fibreren. I de gamle telefonkablene blir signalet forstyrret av for eksempel høyspentledninger, og en annen negativ ting er at ledningene er veldig tykke.
b)Les om optiske fibrer på Internett eller i et nytt oppslagsverk. Finn to eksempler på hva slike fibrer blir brukt til i forbindelse med medisinske undersøkelser.
- Det kan være med på å undersøke steder i kroppen, som egentlig er utilgjengelig uten bruk av kirugi.
5.13
En samlelinse (konveks linse) har brennvidden 5cm.
a) Tegn en figur som viser hva vi mener med brennvidden til linsen.
-
b) Samlelinsen kan brukes som forstørrelsesglass. Hvor nær linsen må det vi skal se på, være da?
- For at linsen skal brukes som forstørrelsesglass må avstanden mellom det vi skal se og linsa være mindre enn brennvidden.
c) Hvordan blir bildet hvis vi holder linsen 15cm unna det vi ser på?
- Hvis vi holder linsen 15cm unna det vi ser på vil avstanden bli mer enn 2 brennvidder og da vil gjensatnden bli opp/ned når det vises på en skjerm. Gjenstanden blir å forminsket.
Kilder: Tellus og hjelp fra Christina Billing :D
mandag 31. mars 2008
Lekse uke 14
LYS OG FARGER - ØYET SOM SER
* Hvordan beveger lyset seg *
5.2
Sindre står ute og ser på en blomst. Hva er den beste forklaringen på det som skjer?
A. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten.
B. Sola lyser på blomsten. Noe av lyset sendes videre fra blomsten til Sindres øyne.
C. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten og tilbake til øynene igjen.
D. Sola lyser på blomsten, på Sindre og alt omkring. Det blir lyst, slik at Sindre kan se blomsten.
E. Sola sender lys til Sindres øyne. Noe av lyset sendes videre til blomsten, slik at Sindre ser den.
* Refleksjon - fram og tilbake *
5.3
Studer tegningen på side 137 og skriv av tabellen. Fyll inn så mange som mulig av gjenstandene fra tegningen i tabellen.
5.4
Mona står 1 m fra et speil og speiler seg. Hun ser ikke den nederste kanten av kjolen sin, og går lenger fra speilet for å se kanten. Hva skjer?
Når hun står lenger fra speilet, kan hun ...
A. ...se akkurat like mye av kjolen.
B. ...se den nederste kanten av kjolen.
C. ...se mindre av kjolen enn tidligere.
5.6
a) Hva skjer med bildet av en gjenstand når vi bruker et konvekst speil?
- Bildet blir forminsket.
b) Gi et eksempel på hva vi bruker et konvekst speil til.
- i butikker, trafikkspeil i veikryss.
* Lysbrytning - lyset tar den raskeste veien *
5.8
Lyset skifter retning når det går fra luft inn i for eksempel vann eller glass. Hva er grunnen til det?
- Grunnen er at lyset skifter retning når det går fra et stoff til et annet.
5.9
Figuren øverst på side 138 viser en lysstråle som går fra luft mot glass. Noe av lyset blir brutt, og noe reflektert. Vinklene er merket av med ulike bokstaver. Hvilken av vinklene er innfallsvinkel, hvilken er brytningsvinkel, og hvilken er refleksjonsvinkel?
A: Innfallsvinkel
B: Refleksjonsvinkel
C: Brytningsvinkel
* Hvordan beveger lyset seg *
5.2
Sindre står ute og ser på en blomst. Hva er den beste forklaringen på det som skjer?
A. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten.
B. Sola lyser på blomsten. Noe av lyset sendes videre fra blomsten til Sindres øyne.
C. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten og tilbake til øynene igjen.
D. Sola lyser på blomsten, på Sindre og alt omkring. Det blir lyst, slik at Sindre kan se blomsten.
E. Sola sender lys til Sindres øyne. Noe av lyset sendes videre til blomsten, slik at Sindre ser den.
* Refleksjon - fram og tilbake *
5.3
Studer tegningen på side 137 og skriv av tabellen. Fyll inn så mange som mulig av gjenstandene fra tegningen i tabellen.
5.4
Mona står 1 m fra et speil og speiler seg. Hun ser ikke den nederste kanten av kjolen sin, og går lenger fra speilet for å se kanten. Hva skjer?
Når hun står lenger fra speilet, kan hun ...
A. ...se akkurat like mye av kjolen.
B. ...se den nederste kanten av kjolen.
C. ...se mindre av kjolen enn tidligere.
5.6
a) Hva skjer med bildet av en gjenstand når vi bruker et konvekst speil?
- Bildet blir forminsket.
b) Gi et eksempel på hva vi bruker et konvekst speil til.
- i butikker, trafikkspeil i veikryss.
* Lysbrytning - lyset tar den raskeste veien *
5.8
Lyset skifter retning når det går fra luft inn i for eksempel vann eller glass. Hva er grunnen til det?
- Grunnen er at lyset skifter retning når det går fra et stoff til et annet.
5.9
Figuren øverst på side 138 viser en lysstråle som går fra luft mot glass. Noe av lyset blir brutt, og noe reflektert. Vinklene er merket av med ulike bokstaver. Hvilken av vinklene er innfallsvinkel, hvilken er brytningsvinkel, og hvilken er refleksjonsvinkel?
A: Innfallsvinkel
B: Refleksjonsvinkel
C: Brytningsvinkel
mandag 10. mars 2008
Læringsmål, lekse uke 11
ANVENDELSE AV GENTEKNOLIOGI
1. Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
- Fosterdiagnostikk vil si å undersøke om et foster kan ha spesielle sykdommer, kromosomfeil eller alvorlige utviklingsforstyrrelser.
Jeg syntes dette temaet er vanskelig å ta stilling til, for det er mange ulemper og fordeler på om det skulle vært lov eller ikke.
På en måte kan vi ende opp med en masse aborter, fordi foreldre ikke føler seg nok ansvarlige til å ta ansvar for barn med f.eks en kromosomfeil.
De undersøkelsene viser kanskje bare om fosteret har en feil, men den viser ikke i hvilken stor grad. For på testene kan man se om det er to eller tre kromosomer på kromosompar nummer 21, men det er ikke sikkert at det er så stor feil med fosteret av den grunn.
Men på en annen måte er det greit å få vite det så tidlig så mulig.
2. Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv med både fordeler og ulemper.
- Genmodifisert mat:
* Ulemper: naturen går ikke sin gang. Ved genmodifisering ødelegger vi måten maten egentlig blir moden på. Noen er redd for at bruk av antibiotika resistens i tomater som markør gen, er farlig fordi de er redde for at bakteriene i tarmen skal ta opp dette genet.
* Fordeler: det er at vi kan få nok mat til å mette jordas befolkning. Siden vi har ødelagt jorda så mye som det vi har, men gjødsling og sånn, er den ikke lenger i stad til å lage nok mat til oss. Da er det fint å ty til andre metoder som genmodifistering av mat.
3. Jeg vet hva hovedoppgavene til Bioteknologinemnda er.
- Bioteknologinemnda skal bidra med informasjon til folket, og skape debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.
1. Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
- Fosterdiagnostikk vil si å undersøke om et foster kan ha spesielle sykdommer, kromosomfeil eller alvorlige utviklingsforstyrrelser.
Jeg syntes dette temaet er vanskelig å ta stilling til, for det er mange ulemper og fordeler på om det skulle vært lov eller ikke.
På en måte kan vi ende opp med en masse aborter, fordi foreldre ikke føler seg nok ansvarlige til å ta ansvar for barn med f.eks en kromosomfeil.
De undersøkelsene viser kanskje bare om fosteret har en feil, men den viser ikke i hvilken stor grad. For på testene kan man se om det er to eller tre kromosomer på kromosompar nummer 21, men det er ikke sikkert at det er så stor feil med fosteret av den grunn.
Men på en annen måte er det greit å få vite det så tidlig så mulig.
2. Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv med både fordeler og ulemper.
- Genmodifisert mat:
* Ulemper: naturen går ikke sin gang. Ved genmodifisering ødelegger vi måten maten egentlig blir moden på. Noen er redd for at bruk av antibiotika resistens i tomater som markør gen, er farlig fordi de er redde for at bakteriene i tarmen skal ta opp dette genet.
* Fordeler: det er at vi kan få nok mat til å mette jordas befolkning. Siden vi har ødelagt jorda så mye som det vi har, men gjødsling og sånn, er den ikke lenger i stad til å lage nok mat til oss. Da er det fint å ty til andre metoder som genmodifistering av mat.
3. Jeg vet hva hovedoppgavene til Bioteknologinemnda er.
- Bioteknologinemnda skal bidra med informasjon til folket, og skape debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.
Abonner på:
Innlegg (Atom)